Samer i mediene, enda en steriotypisering

Som nevnt tidligere er det ikke bare innvandrere som blir fremstilt galt i mediene. Fremstillingen av samene er er godt eksempel på steriotypisering. Bor de alle i telt langt oppe i nord, men rare drakter og reinsdyr overalt? Dette er bilde mediene gir oss, ved å kun fokusere på disse samene. Hva med de 5000 samene som bor i Oslo? Skulle en same fra Oslo ha en nyhet, vil fokuset mest sannsynlig, uansett havne på det faktum at det er en same. For en stund siden greide Thomas Gjertsen å få problemer da han kommenterte den samiske rapgruppa «Duolva Duottar» i «Norske Talenter». Her ble nemlig fokuset at de er rappende samer. Selv om man skiller seg ut bør vel fokuset ligge på talentene deres, ikke bakgrunnen. Flere mener at denne rapgruppa selv hadde skylden i at dette ble fokuset, ved at de stilte opp i samedrakter. Samtidig synger dem jo på samisk. Men hva så? Understreker norske musikere sin norskhet ved å synge på norsk?

Dette ble en liten digresjon fra innvandrere i mediene, men allikevel enda et eksempel på mediene steriotypysering av etniske grupper i mediene.






http://www.google.no/imgres?imgurl=http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/5/52/529/529787/duolva960_1205526446.jpg&imgrefurl=http://www.dagbladet.no/kjendis/2008/03/14/529787.html&usg=__jcHl-Or4rEwiIduv_rQyX9R7bJA=&h=552&w=960&sz=107&hl=no&start=0&sig2=O_-4txuHQt3_v5eOoF3uCg&zoom=1&tbnid=IS1FGoJ6CIbvyM:&tbnh=122&tbnw=212&ei=fcm3TdTcHonX8gOZ3vg1&prev=/search%3Fq%3Dduolva%2Bduottar%26um%3D1%26hl%3Dno%26rlz%3D1R2ADFA_noNO403%26biw%3D1659%26bih%3D785%26tbm%3Disch&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=341&page=1&ndsp=28&ved=1t:429,r:1,s:0&tx=88&ty=30

"Drept av mann med norsk opprinnelse"

At mediene fremstiller innvandrere på den måten de gjør får resten av befolkningen til å tenke negativt og få fordommer mot en gruppe, i stedet for mot enkeltpersonene vi burde fokusere på.
Er det slik at media i overveiende grad framstiller etniske minoriteter som et problem heller enn en ressurs? Ofte hører eller leser vi om drap eller lignende, begått av feks «mann med utenlandsk opprinnelse». Er ikke dette urettferdig for andre nordmenn med utenlandsk bakgrunn? Når det står «mann» så er det tydeligvis en selvfølge at han er norsk. Du leser sjeldent «Norsk mann drepte kvinne» i avisen. Får de med utenlandsk bakgrunn en sjanse til å si at «vi er ikke alle voldsmenn eller forbrytere»? For er det vesentlig å få vite hva slags bakgrunn drapsmannen har?



Legger ved en film som viser hvordan innvandrere fremstilles i media. I begynnelsen av filmen ser vi en programleder med tydelig innvandrerbakgrunn som forteller om norsk historie. Jeg reagerer med en gang. Dette virker rart siden jeg helt klart ikke er vant til dette. Vi ser sjeldent menn med innvandrerbakgrunn i tunge aktualitetsprogrammer eller nyhetsprogrammer.

Hvordan blir myter i medier skapt? Blir innvandrere fremstilt som kriminelle? Hvor ofte snakker en innvandrer i media om hverdagslige temaer som renta og høye strømpriser? Dette er noen av spørsmålene som blir tatt opp og diskutert i dette programmet fra nrk.no/skole.

Kulturkrasj?

I dette innlegget skal jeg ta for meg og skille medienes fremstilling av vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Det har seg nemlig slik at vestlige innvandrere ser vi på som nordmenn flest. Det er de ikke vestlige innvandrerne som i mediene blir fremstilt som talsmenn for terroristaksjoner eller voldsmenn. Vil vi opprettholde en oss-og-dem mentalitet? Fordi de har en eksotisk og annerledes kultur som ikke er lik vår egen? Blir de fremstil slik på grunn av mangel på minoritetsbakgrunnen hos journalister?

INNVANDRERE OG KRIMINALITET medienes stereotypisering

Tv, radio og aviser kan alle bidra med å bryte ned fordommer og stereotypiske forestillinger. De kan sette innvandrere i et godt lys. Allikevel fremstilles enkelte minoriteter som et kriminelt problem i mediene. Fokuserer de kun på de negative sakene når det gjelder innvandrere?

            Bilde fra filmen Izzat fra 2005

En undersøkelse fra 1996 sier ja. Den viser nemlig klart at kriminalitet som tema, er der innvandrere dukker mest opp. Problemet er at mediene ikke ser enkelte folkegrupper som enkeltindivider, men som én og samme type mennesker. Denne stereotyperingen finnes hos blant annet samer, funksjonshemmede og homofile. Bor alle samer i telt og løper etter rein? Er alle homofile botox-infiserte, som Jan Thomas? Svaret er opplagt, men allikevel er dette et bilde mange har av disse gruppene. I likhet med innvandrere er dette selvfølgelig en helt gal fremstilling. Alle innvandrere er ikke tyver og bedragere heller. Men er denne stereotyperingen helt gal?

En undersøkelse gjort i 1998 av Oslo Kriminalstatistikk viser at antall antatte gjerningspersoner i innvandrerbefolkningen var 41 pr 1000, mens den norske befolkningen var 27 pr 1000. Ikke vestlige innvandrere var opp i 55 pr 1000. Viser da dette at innvandrere er mere voldelige enn oss nordmenn? Tall lyver vel ikke? Allikevel mener jeg svaret er langt mer komplisert enn disse tallene viser. Hva mener du om dette? Er fremstillingen av innvandrere i media gal?

Medienes rolle, større enn vi skulle tro?

Egypt, Libia og Tunisia. Disse landene er ikke akkurat kjent for sin ytrningsfrihet. Men sosiale medier har gitt folk en sjanse til å slå tilbake! Med sosiale medier kan folkets budskaper kommet ut til verden og hverandre. Mens mediene står på diktorenes side, har folk likevel kunnet nå hverandre og bidrat til en utvikling!

Når det er snakk om revolusjonen i Egypt, mener mange at uten de sosiale mediene hadde det faktisk ikke blitt noen revolusjon, i det hele tatt. Folk legger ut meninger og budskap på facebook og blir faktisk hørt. På grunn av sosiale medier startet nemlig organiseringer av demonstrasjoner og lignende, via invitasjoner.  Ville ikke gatedemonstrasjoner, protester og sivile ulydighetshandlinger funnet sted i januar og februar 2011 uten facebook?

Dette viser bare hvor stor makt sosiale medier har fått i verden i dag!  Kanskje må diktatorer gå av, på grunn av denne utviklingen innen nettsamfunn! Demokrati er kanskje ikke innen rekkevidde enda, men kanskje en dag?

Hva er din mening?

 

Sosiale Medier, En Ny Verden

I denne artikkelen skal jeg ta for meg gleder og sorger ved bruk av sosiale medier. Positive og negative sider ved et sosialt nettsamfunn.

Sosiale medier er en fellesbetegnelse for websider der man kan publisere, dele og rangere informasjon. Mennesker over hele verden rangerer og kommenterer hverandres bilder, videoer og meninger gjennom sider som Facebook, twitter eller blogg. Dette er en måte å fortelle verden om interesser og meninger, samtidig som verden får muligheten til å svare. Vi kan vise oss frem og få tilbakemeldinger.

Sosiale medier kan nemlig brukes som et verktøy for å publisere eget kreativt arbeid som bilder, video, tekst, kunst og lignende. Sider som blogg eller Facebook er ofte brukt nettopp for å få tilbakemeldinger på eget arbeid. Allikevel kan sosiale medier også få negative konsekvenser ved publisering. Ved å publisere slikt arbeid på sider som Facebook, kan det være at nettstedet har fullmakt over det du legger ut, og kan derfor bruke det til hva de vil.

Mange bruker også sosiale medier til å legge ut private bilder og videoer. Ungdom spesielt, blottlegger seg selv og sine venner. Ubehagelige bilder, personlig informasjon, videoklipp og lignende er med på å skade enkeltpersoners karriere og identitet. Dette kan ofte føre til mobbing på nett. Det europeiske forskningsprosjektet EUkids online viser at av de 25 000 barna mellom ni og seksten år som ble intervjuet, var 31 prosent blitt mobbet, 8 prosent på Internett. I tillegg er det mange arbeidsgivere som klikker seg raskt inn på enkeltpersoners profiler på Facebook og får lett tilgang til private bilder og lignende. Bildene gir som regel ikke noe gått bilde av personen, men med de gale bildene kan inntrykket bli lite innbydende. Derfor kan altså sosiale medier også skade jobbmuligheter og egen fremtiden. Allikevel er det hyggelig med bilder fra samlinger og fester, bare man passer litt på hva man legger ut.

Sosiale medier er et nettsamfunn der du kan dele og snakke med nye venner, gamle venner og familie. Det er nettopp denne delen mange søker, det å holde kontakten. Men også her kan man komme opp i problemer. Det har seg nemlig slik i dag at man legger til så å si alle mann vet om, som venner på nett. Dette kan føre til at du blir venner med folk du egentlig ikke kjenner, som igjen kan føre til falske identiteter, som prøver å få kontakt med deg. Det finnes lite statistikk over overgrepssaker på nett. Allikevel har dette vært et omgående tema på tv og i aviser i mange år.

Internettsider der man kan chatte og dele er blitt manges hverdag. Vi kan bruke det til å fremme oss selv som kunstnere, eller til å holde kontakt. Vi kan dele meninger og bilder, få tilbakemeldinger og diskutere. Allikevel har sosiale medier noen negative sider som mobbing og missbruk av stoffet som legges ut. Men så lenge man passer på hva man skriver og legger ut, kan nok de fleste ha glede av internnettets sosiale sider.

Hvilke positive og negative sider synes du sosiale medier har?

Du kan gjøre hva du vil ...bare ikke akkurat her

Har du husket å ta av deg lua inne? Det er ikke lov med lue inne vet du. Eller, altså det er jo lov. Men uhøflig er det. Hvertfall I Norge. Eller hvertfall her hvor jeg bor. Eller hvertfall i mitt hus da. Her er det ikke lov! Eller, altså, det er jo lov men...

    

Uformelle normer kalles dette. Leveregler som forteller oss hva vi bør og ikke bør gjøre. Regler som er forskjellig overalt. Regler det er umulig å forholde seg til. Trenger vi å følge dem? De er ikke straffbare. De er ikke engang skrevet ned!

Så hva er en uformell norm egentlig? De finnes jo ikke engang. Kanskje var de lover en gang i tiden? Lover som etterhvert forsvant og ble historier? Historie ble legende, legende ble myte osv, osv? Men glemt ble ikke disse mytene. Neida, for vi har dem enda. Eller har vi det?