Du kan gjøre hva du vil ...bare ikke akkurat her

Har du husket å ta av deg lua inne? Det er ikke lov med lue inne vet du. Eller, altså det er jo lov. Men uhøflig er det. Hvertfall I Norge. Eller hvertfall her hvor jeg bor. Eller hvertfall i mitt hus da. Her er det ikke lov! Eller, altså, det er jo lov men...

    

Uformelle normer kalles dette. Leveregler som forteller oss hva vi bør og ikke bør gjøre. Regler som er forskjellig overalt. Regler det er umulig å forholde seg til. Trenger vi å følge dem? De er ikke straffbare. De er ikke engang skrevet ned!

Så hva er en uformell norm egentlig? De finnes jo ikke engang. Kanskje var de lover en gang i tiden? Lover som etterhvert forsvant og ble historier? Historie ble legende, legende ble myte osv, osv? Men glemt ble ikke disse mytene. Neida, for vi har dem enda. Eller har vi det?

 

I Mine Hender

Skal jeg rive ut innvollene dine kjapt? Eller bruke litt tid? Kniv? Tja. Et kjapt snitt, eller et langsomt et? Langsomt. Definitivt. Heller bruke litt ekstra tid, enn å gjøre en slurvete jobb.

Du skriker ikke idet magen din gaper mot meg. Ikke en lyd. Du smiler i stedet. Håner meg. Jeg drar ut det jeg trenger. Du smiler fortsatt, mens svettedråpene mine renner. Langsomt. Det er på tide å avslutte. På tide å tvinge litt sannhet ut av deg!

Endelig snakker du. Du sier navnet mitt. Jeg sukker. Må du alltid si navnet mitt? Kan du ikke for en gang skyld si noe annet? For en gang skyld komme med noe nytt. Du er alltid lik. Alltid så kjedelig. Alltid A4. Du snakker igjen. Jeg vet hva du vil. Du vil alltid det samme. For alt handler om penger. Alltid.

Jeg legger fra meg kniven. Trenger ikke den lenger nå. Hva vil du nå? Strøm? Tenkte meg det. Strøm er en av favorittene dine. Men ikke tro du får det du vil med en gang. For først skal du henges. Henges sammen med resten av de andre. For en etter en henger de der. Ventende.

Jeg lukker magen din igjen. Innvollene dine står jeg med i hendene mine. Jeg skulle så gjerne gitt det tilbake til deg. Latt deg dra. Langt bort. Men vi vet begge at jeg ikke kan gjøre det. Det ville skapt problemer. Du kan ikke dra. Ikke enda.

Du er blek der du henger. Kritthvit. Helt lik de andre. Like grisk. Du skal få pengene dine. Det var jo derfor du kom. Var det ikke? Men ikke enda. Gi meg noen dager til. Jeg legger fra meg magnetene. Gi meg noen dager. Men ikke for mange. Da kommer det bare flere av dere. Og jeg er snart tom for magneter. Jævla strømregninger.

Shizzle!

Knut ba oss lage en blogg. Da er vi i gang!